Hvilke som er de 10 vanligste årsakene som hindrer de fleste voksne når de lære et nytt språk? Hvis vi ser litt dypere, kan vi sannsynligvis finne enda 20 eller flere grunner. Jeg vil skrive separate innlegg om hver av disse grunnene med mer forklaring på hvorfor jeg tror det, om forskning og hva som kan gjøres til slutt for å forbedre.
En av hovedgrunnene til at jeg begynte å skrive denne bloggen, er at det å lære språk har vært og fortsatt er en viktig del av livet mitt. Norsk, engelsk og spansk er språkene jeg bruker nå i hverdagen, og jeg har lært dem da jeg allerede var voksen.
Jeg har alltid vært interessert i hvordan hjernen vår fungerer, og i det siste er favorittemnene mine nevrovitenskap, hukommelse, kognisjon…osv. Det fikk meg til å tenke på hvorfor voksne sliter med å lære et fremmedspråk, og jeg innser at det er spesifikke årsaker til dette. Når jeg tenker på min egen erfaring og hva jeg har lært av å lese bøker og forskning, tenker jeg at kunnskapen min kan være nyttig for voksne som ønsker å lære et fremmedspråk.
Språklæring er en svært kompleks prosess som krever både tid og krefter hvis du vil nå et nivå der du føler deg komfortabel med å bruke dette språket. Hvis norsk, engelsk eller spansk er morsmålet ditt, vil du merke at jeg kanskje ikke uttrykker meg på den måten du ville ha djort, men jeg synes at hvis du vil lære et nytt språk, bør du se på språklæringen som en livslang prosess. Det vil alltid være et sted for forbedring.
1. Urealistiske planer og forventninger til hvor lang tid og krefter du trenger for å oppnå et visst nivå.
Alle har sett eller hørt noe sånt som “Lær et språk på syv dager” (jeg har boka også). I virkeligheten, på syv dager, kan du lære noen få grunnleggende setninger og kanskje (hvis du jobber hardt), lære hvordan du bestiller mat. Noen andre annonserer «Bli flytende på én, to eller tre måneder». Denne er langt, langt fra mulig også, og det er ikke bare min mening. Mange elever legger umulige planer, og det fører til skuffelse og frustrasjon og til slutt forlater de læringen. En god læringsplan er avgjørende for utfallet av læringen, og det fins mange grunner for det.
2. Voksne prøver å lære et språk ved å bruke de samme verktøyene og læringsprogrammene som er laget for barn og unge, og ansetter lærere som har utdanning i å undervise barn.
Kan vi voksne lære språk som barn gjør det?
Det korte svaret er: Nei. Dessverre nei, det kan vi ikke.
Etter en alder av rundt 20-25 år fungerer hjernen vår på en helt annen måte enn barnas hjerner. Det er mye forskning og mange studier som viser at voksne har nytte av ulike metoder for læring. I dag kan forskere bokstavelig talt se hva som skjer i hjernen når den jobber. Det fins mange store studier som viser hvordan hjernen vår endrer seg med alderen. Resultatene fra disse nevrobildestudiene viser at voksne kompenserer ved å rekruttere forskjellige og/eller flere deler av hjernen. På grunn av endringene som skjer i hjernen vår når vi vokser opp, det er både fordeler og ulemper for voksne når de lærer språk, På grunn av det er viktig å bruke de riktige verktøyene når vi lærer.
Når barna er født, de har plenty av nerve celler, men de er ikke koblet sammen. Når de vokser og lærer seg språk eller koordinerte bevegelser det formes koblinger mellom nerve cellene. En toårig klarer ikke å treffe munnen med skjeen fordi nerve cellene har ikke laget en vei imellom dem. Når barna lærer, bygges veier mellom hjerne cellene. Når de vokser, blir veiene større og bevegelser og språk blir mere stabil. Etter en alder av 20-25 år blir hjernen vår fullt utviklet, med klare veier for både motorikk og språk.
Bare forestill deg en 2 årings hjerne som en kornåker, med plenty av kornstrå og mulighet å lage veier i hvilken som helst retning. Når barnet vokser blir som en bygd med mange små veier mellom husene. Når blir fullt utvokst det er som en stor by med motorveier og ganske avansert infrastruktur. Hvis du kjører på en kornåker, du kan kjøre i alle retninger, mens i byen må du bruke infrastrukturen som er der. Du må bygge og tilpasse det nye språket over det språket som du har, du kan ikke lære som et barn. Du er voksen og din hjerne fungerer på forskjellig måte.
3. Mange voksne er helt avhengige av et program, app eller lærer for å lære dem språket.
Som voksen bør du ha ansvaret for å lære språket, ikke forvente at noen skal sette språket i hodet på deg. Det er ditt ansvar å integrere læringen i livet ditt. Du er personen som kan finne ut når “du er i sonen” og hvordan du kan forbli der. Riktig intensitet er avgjørende for at du skal lære. Du bør lære nok til at du føler at du blir bedre, for denne følelsen får deg til å fortsette, og samtidig bør du passe på at det ikke blir for mye, og det passer til livet ditt uten å stresse deg.
4. Feil læreintensitet vil få deg til å droppe ut av læringen snart eller senere.
Når du har ansvaret, har du ingen å skylde på at du ikke har noen fremgang, og det er lettere for deg å finne ut flere måter å lære på som passer bedre for deg og ditt liv. Det er ingen måte at læreren din kjenner deg så godt at han eller hun kan bestemme hvilke som er dine sterke eller svake sider når du lærer, hvor mye du kan lære på en dag eller i en uke…osv.
Du bør være aktivt engasjert i læringsprosessen.
Kanskje hvis du har en god veileder, kan han eller hun hjelpe deg litt med å lage en plan og etterhvert gjøre justeringer, men du er den som kjenner deg selv best. Å lære et språk er en kompleks prosess, og det er ikke lett hvis du studerer uten hjelp (det vet jeg av erfaring), men du bør være hovedansvarlig for dette og veilederen din skal hjelpe deg når og med det du trenger.
5. Vanligvis lærer vi at vi må prøve å ha en balanse mellom input, som er forståelse (lesing og lytting) og output, som produserer tale og skrift.
‘Det er kanskje et godt råd for barn og unge, men ikke for voksne. Barn bruker vanligvis mindre ordforråd, kortere og mindre grammatisk kompliserte setninger, og derfor fungerer balansen bra for dem. Jeg har dette temaet veldig nært mitt hjerte. For jeg har slitt med dette så mange ganger. Jeg ser mange venner som har problemer med det, og jeg vet at det er veldig vanlig for alle voksne.
Mange voksne språkstudenter forlater læringen fordi de ikke er i stand til å bruke språket etter ganske lang tids læring. Når du prøver å lære noe som krever motoriske ferdigheter, må du kanskje trene akkurat over ferdighetene du trenger, men når du prøver å lære et språk, er det bedre å jobbe smart enn hardt. Du bør legge mer tid og krefter på det du er god med i stedet for å kaste bort tid på å kjempe med det du er dårlig i. Dette høres kanskje meningsløst ut, men jeg har god grunn til å si det.
Du kan klare deg å forklare alt med veldig få ord, men du kan ikke forvente at den du snakker med vil bruke kunn ord som du kan. Din forståelse av språket må være mye høgere en du kan si. Det beste er, at det er sykt enkelt å gjøre det.
Jeg vil skrive separate innlegg om dette emnet for å forklare hva jeg mener.
6. Når vi bestemmer oss for å lære et fremmedspråk, søker voksne vanligvis en morsmålslærer, og vi mener at det burde være det beste.
Nylig leste jeg en vitenskapelig artikkel kalt “Forstå hjernen: fødselen til en læringsvitenskap”, og i kapittelet “Hjerne, kognisjon og læring i voksen alder,” var det en del med “Utøverens svar” på konklusjonene fra papir. En professor som har undervist studenter som til slutt vil bli TESOL-lærere (Teaching English to Speakers of Other Language)-lærere skrev at:
“En svært vellykket – og for meg uunnværlig- komponent for å sikre at lærerstudenter forstår mange forskjellige aspekter ved undervisning kommunikativt, er introduksjonen av et ukjent fremmedspråk (UFL) inn i et TESOL-program der ingen lærerstudenter snakker det språket. Lærerstudenten settes i skoene til nybegynnere som tilegner seg et fremmedspråk som er helt nytt og ukjent, for eksempel serbokroatisk, Arabisk, spansk eller hebraisk. Lærerstudenten utvikler seg uten unntak gjennom slik erfaringslæring, høy grad av empati med eleven og forståelse for hva som kreves av språklæreren. Mer spesifikt innser lærerstudenten hvor anstrengende og skremmende det er fra elevens perspektiv å ta fatt på et nytt fremmedspråk, hvor givende og spennende det er å oppnå positive resultater selv på nybegynnernivå; hvor viktig det er for læreren å være tydelig og oppfinnsom med bilder, kroppsspråk, mime og ansiktsuttrykk; hvor viktig er lærerens tålmodighet….
Mine faglige observasjoner av en UFL i vidt forskjellige settinger og steder (Mexico, Canada, Indonesia) viser at innsikten som lærerstudenter har fått etter å ha blitt satt i situasjonen til nybegynnere i fremmedspråk, er uvurderlig . Det er spesielt gyldig for aspirerende lærere som ønsker å undervise i engelsk og hvis morsmål også er engelsk, så som ikke har noen personlig erfaring med å tilegne seg engelsk i det formelle klasserommet.”
Forfatterne av boken “Becoming fluent” Richard Roberts og Roger Kreuz sier:
“Dessverre er en av de vanligste oppfatningene når det kommer til å lære et språk at det bare kan læres fra en som har det språket som morsmål. Og det er sant at læring fra en morsmålstaler lar deg høre riktig uttale og frasering på en naturalistisk måte. Men å lære av en morsmålstaler alene er som å bli guidet opp Mount Everest av en som ble født på toppen av fjellet og roper veibeskrivelse ned ovenfra Lydene kan uttales riktig, men det vil ikke hjelpe deg med å finne fast fotfeste blant de løse steinblokkene og forræderske sprekker. Det du trenger er en språksherpa, om du vil: en som ikke har det språket som morsmål, men enn som slet med språket og som erobret det . Dette kan virke motintuitivt, og det er ikke for å antyde at det er nytteløst å lære av en som har morsmål – langt ifra. Det er imidlertid mye å si for å lære et språk som voksen fra noen som kan terrenget.”
Hvis jeg skal velge lærer til datteren min på 12 år, vil jeg definitivt gå for innfødte lærer med formell pedagogikkutdanning. Barn har den naturlige evnen til å kopiere lærerens uttale og talemønstre, som avtar med alderen. Lærere med formell pedagogikkutdanning lærer strategi i undervisningen av barn, og det er veldig nyttig.
Hvis jeg skal velge en lærer for meg, går jeg for en veileder som har lært målspråket mitt da han eller hun allerede var voksen.
Når vi vokser opp, mister vi evnen til å kopiere uttale, og vi voksne lærer mer effektivt når vi bruker en prosess som kalles «ovenfra og ned-prosess». Kort fortalt betyr det at vi er flinkere til å lære når vi bruker strategi. For meg, som voksen, for å forbedre meg raskere, er det viktigere å bruke strategien og verktøyene noen brukte da han eller hun studerte akkurat dette språket.
7. Vanligvis mottar ikke voksne noen veiledning om hvordan de kan forbedre “oppbevaringen” av den lærte informasjonen.
Lærere er ikke kjent med betydningen av romrepetisjon for voksne, og det er ikke innarbeidet i undervisningstiden.
På dette bildet er grafen over glemmekurven laget av den tyske psykologen Hermann Ebbinghaus. Det representerer hvordan vi med tiden glemmer lært informasjon. Vi glemmer det meste av informasjonen i løpet av den første timen etter læring og gjennom den første dagen etter læring. De påfølgende dagene “mister” vi mindre informasjon. Dette er veldig nyttig når vi skal lage en læringsplan. Mellomromsrepetisjon er veldig nyttig når du studerer ordforråd. Når og hvordan du forsterker det du har lært kan redusere læringstiden betydelig og øke retensjonen.
8. Mange voksne bruker på en feil måte tildelt tid til læring.
Hvis du går på et kurs, hva gjør du der? Lær grammatikk, oversett fra en lærebok, og du får ord du bør lære og øvelser som du kan gjøre hjemme. Egentlig burde dette være omvendt. Du kan lese grammatikken hjemme (fordi du er voksen, og du kan lese), oversette teksten og finne ordene du ikke kan fordi du har google. Problemene med grammatikk kommer alltid når du prøver å bruke den, og det er en spesifikk del av den du trenger at læreren forklarer. Hvis du ikke får det klart, forblir det som ei hul i grammatikken din.
Hvis du leser og oversetter hjemme, kan du bruke tiden med lærer til akkurat det du trenger: forklaring på hva som er vanskelig for deg å forstå og i tillegg vil du ha nok tid til å få taletreningen som er avgjørende for fremmedspråklæring, og du kan ikke gjøre hjemme alene. Kort sagt: gjør de enkle tingene hjemme og bruk tiden din med læreren klokt.
Skal du på språkkurs en eller to ganger i uken, kan du ikke forvente bedring uten å gjøre noe annet.
Et språk har mange forskjellige komponenter, og du må være kjent med dem alle for å bruke det. Hvis læringsprosessen din går for sakte, kommer du til å glemme det du har lært for 2-3 måneder siden, og du trenger hele tiden å gå tilbake og lære på nytt det du glemmer i måtene å lære på.
For meg er den beste måten å lære på å gjøre det til en hverdagsvane.
Lære hver dag i kort tid og en gang i uken bruke lengre tid til å oppsummere hvordan det går, lage planen for neste uke og til slutt jobbe med en veileder som kan hjelpe deg med noe som er vanskelig for deg eller bare for å hjelpe deg med en veiledning og taletrening.
9. Voksne er for stresset.
I dag lever vi et liv mettet med ansvar og bombardert av informasjon, noe som får oss til å føle oss utslitte og uten energi. Å prøve å innlemme fremmedspråkstudier, som krever både tid og sjelefred i et allerede overfylt liv, fungerer dårlig. Jeg er en arbeidende alenemor med en datter på 12 år, og jeg vet veldig godt hvordan det føles å aldri ha nok tid. Det er alltid minst 10 ting som bør gjøres akkurat nå og mange andre ting som bør gjøres så snart som mulig. Men hvis du bestemmer deg for å se nærmere på dagen din, vil du garantert finne noe du bruker tid på, og denne aktiviteten gir ingen fordeler for livet ditt.
Spesielt i begynnelsen når du bestemmer deg for å begynne med fremmedspråks læring, må du ta en kortfattet beslutning om å slette noe ikke-essensielt fra hverdagen din for å få nok tid til å studere. Etter litt tid i læringsprosessen vil du enkelt finne ut hvordan du kan integrere studier i hverdagen din, og du kan få veiledning fra veilederen din med ideer.
10. Vi voksne har problemer med fokus når vi studerer.
Det er ingen enkel oppgave å fokusere når barna løper rundt og vi må tenke på hvordan vi skal gjøre vårt beste for dagen, men selv om det er noe vi må forholde oss til, er det noe annet som mesteparten av tiden hindrer oss i å være kunne fokusere når vi lærer.
Det er den konstante skravlingen i hodet vårt.
Hvis vi ikke tenker på noe vi gjør nå, tenker vi alltid på noe som har skjedd eller kommer til å skje. For å kunne fokusere må vi slå av skravlingen i hodet. Det har vært hovedproblemet mitt de siste årene. Ikke bare når jeg lærer språk, men generelt i livet mitt. For flere måneder siden leste jeg en artikkel om hvor mye potensiale vi egentlig har, men vi bruker det ikke fordi hodet vårt alltid er opptatt med tanker som ikke har noe med øyeblikket å gjøre. Forfatteren forklarte at det lett kan oppnås ved å bruke meditasjon.
Jeg elsker å lese, men jeg leser nesten alltid sakprosa, og hvis jeg leser en artikkel, hører på en podcast eller ser en video, bør de alltid være basert på vitenskap og forskning. Sett i et nøtteskall alltid med føttene på bakken. For meg meditasjon var noe fjern, som jeg ikke har noe å gjøre med. Jeg har tidligere lest bøker der forfatteren snakker om meditasjon, men jeg hoppet bevisst over denne delen.
Denne gangen bestemte jeg meg for å prøve meditasjon og etter noen dager prøvde jeg å ta en kort meditasjon før jeg leste en bok. Selv om jeg elsker å lese, begynner tankene mange ganger å vandre og jeg trenger å lese en side på nytt noen ganger. Folk bruker meditasjon til mange forskjellige formål og det er mange forskjellige teknikker, men meditasjon fungerer definitivt for bedre fokus og huske. Forklart på en for forenklet måte er det noe sånt som når du noen ganger må koble fra wi-fi for en kort stund for å begynne å fungere ordentlig.
11. Mangel på ekte menneskelig interaksjon.
Ekte menneskelig samtale er den beste måten å forbedre ferdighetene dine på målspråket.
Det er noe helt spesielt når du har noen foran deg som får hjernen til å jobbe på et høyt gir. Bare ved å bruke språket kan du virkelig forbedre det. Men hvordan gjøre det? Vanligvis blir du lært at hvis du er i landet der målspråket snakkes, bør du bare gå ut og bruke det.
Alle som har lært fremmedspråk vet at det er ekstremt vanskelig å hoppe ut av klasserommet og begynne å snakke med de innfødte, spesielt for voksne. Det er fordi mange voksne som har lært et språk noen ganger i årevis har problemer med å bare gå ut og ha en samtale.
Vanligvis har ingen blitt lært hvordan man kan gjøre overgangen enklere.
Det er nesten umulig å vente på å bruke fremmedspråket til du har like mye ordforråd som på morsmålet ditt.
Det nye språket bruker de samme veiene i hjernen din som morsmålet ditt, derfor det er vanskelig å bruke det nye språket med lite ordforråd. Din hjerne sender deg heletiden signaler at du skal si noe på forskjellig måte. Du må bygge den evnen å separere språkene og lære å snakke med lite ordforråd når du bruker det språket som du lærer. Det er noe som bygges med praksis. Du må ha noen å snakke med.
!Du må lære å snakke med begrenset ordforråd og etterpå å tilegne deg mer ordforråd med tiden!
Samtaler med noen som lærer det samme språket og er omtrent på samme nivå er svært gunstig. Samtaler med ikke-innfødt veileder er svært nyttige, fordi han eller hun bruker mer begrenset ordforråd enn en innfødt. En samtale i det virkelige liv kan være den beste, men en videosamtale fungerer også.
Min idé er å lage et forum i denne bloggen, hvor alle kan stille og svare på spørsmål om spansk og engelsk språklæring. Jeg håper at jeg også kan lage små nettbaserte grupper av engelsk- og spanskspråklige elever.
Det er vanskelig å gjøre noe så komplekst som å lære et fremmedspråk hvis vi aldri har blitt opplært hvordan det skal gjøres. Til og med IKEA toalettbørste kommer med montering og bruksanvisning, men ingen tar seg tid til å “lære hvordan skal lære fremmedspråk” før de begynner å lære.
Hvordan lage en god læringsplan og studievaner? Hvordan få det til å fungere i livet ditt? Hvilke verktøy skal du bruke? Hvilken læringsstrategi passer best for deg? Hvordan snakke med begrenset ordforråd? Hva kan du gjøre for at du kan føle deg bra og fornøyd med læringen, i stedet for stresset og deprimert?…osv.
Jeg har lært å lære et språk på den vanskelige måten ved å «prøve og feile», og jeg vet at det å lære et nytt språk kan være en veldig givende og hyggelig opplevelse hvis vi ikke roter det til med feil beslutninger. Jeg har fortsatt mye å lære både på spansk og engelsk, men jeg er ikke redd for å bruke dem fordi den beste måten å lære på er å lære av våre feil.
Jeg håper jeg kan hjelpe deg i din språklæringsreise, fordi kunnskap er ubrukelig med mindre den brukes og deles.